After the storm

Fine art fotokunsttrykket "After the storm" av den norske fotografen og eventyreren Tormod Granheim, signert og nummerert i et begrenset opplag. Kunsttrykket kommer i tre ulike størrelser, trykket på hahnemühle Baryta fine art 325 grams høy glans kunstpapir. 

Opplag og størrelse:
100 x 150 cm - 4 stk i opplag. UTSOLGT!
60 x 90 cm - 8 stk i opplag.
38 x 57 cm - 12 stk i opplag.

Innramming:
Kunsttrykkene leveres uten ramme. Send oss e-post på post@m35.no eller legg til en kommentar ved bestilling dersom du ønsker innramming av "After the storm".

Bakgrunn:
Jeg er litt av en "storm-chaser" når det gjelder fotografier, jeg liker tanken på skyer i bevegelse på himmelen og fjell i vinterhvit drakt. Men det er en krevende utfordring. Skyer har en tendens til å gjemme motivet. Den hvite snøen kan brenne ut og på den måten skjule sin skjønnhet.

Chamonix hadde ligget dagevis under stormen, snøtunge skyer hadde presset inn fra nord og dumpet sin last over massivet. Da vi strøk til fjells var det meste pakket inn i tåke. Vi fikk noen herlige svinger i et hvitt univers kalt Grands Montets - selv om jeg må innrømme at jeg holdt litt igjen på skikjøringen for sekken var lastet med kamera og optikk.

Så begynte været å lette, og jeg rettet mitt kamera mot fjellet i mitt hjerte, Aiguille du Midi - rammet inn av Aiguilles de Chamonix i forgrunnen og Mont Blanc - så vidt skjult i skyene - i bakgrunnen.

Kulden var bitende, luften fortsatt fuktig etter stormen som var i ferd med å ebbe ut. Vinden hadde avtatt, men langt fra løyet på dette tidspunktet. Jeg lette etter vinkler, klatret opp over skiheisens toppstasjon og kjente at jeg hadde en unik mulighet. Snøen satt limt på granitt i alle retninger jeg tittet. Så la jeg merke til veggen til venstre i motivet og forstod at den måtte bli en del av komposisjonen av bildet. Den hvitkledde fjellveggen ville kunne fortelle hvordan snøen hang på stein, og kanskje si noe fjellets egen kvalitet. Chamonix’ granitt er så vakker at den for mange er en livslang kjærlighet. Utfordringen nå var å plassere kameraet og dermed også meg selv, jeg måtte klatre alene og usikret ut på en liten hylle som hang over en enorm fjellside ofte omtalt som Pas de Chevre- sektoren. Her kom min bakgrunn fra fjellsport til nytte, jeg har fortsatt muligheten til å bevege meg nokså fritt i bratt terreng.